Skriv ut
Tips en venn
noen refleksoner etter årest sesong - den første...
1. november - Oda er på land... |
|
Trist, men sant - nå ligger hun på Vallø, men 27.mars skal hun sjøsettes igjen. Det var vemodig å ta henne opp etter vår første sesong noensinne med seilbåt og utseilt distanse over 2000 nm. Hun var grodd helt forferdelig med blåskjellvaser i 5 cm tykkelse enkelte steder. Ikke rart at marsfart på 2200 omdreininger var 5,5 knop og ikke 7,5..
Vi bommet tydeligvis da vi tok henne oppe til spyling første uke i juli - og trodde bunnstoffet fra i fjor var ok.... Samtidig sier det vel kanskje at vi rever i seineste laget når vi tross alt har seilt henne i over 8 knop den siste mnd... (i 18m/s på tvers)
Mellom Lillesandturen og båtopptak har vi hatt en hyggelig Kostertur med et ungt par vi traff på Hui tidligere i sommer - de hadde motorbåt og vi Oda. Etter en fuktig natt ved leirbålet hadde vi skrytt på oss så mye erfaring og seildrømmer at de hadde blitt inspirert, sendte en mail og ba om å få bli med på en tur - hvilket vi svarte fluksens ja til. Vi husket godt hvor vi hadde lyst til å prøve det samme, for bare et år siden, men ikke hadde noen å spørre. Terese og Thomas Hallberg ble med som mannskap og tok etter hvert ansvar for både navigering og roret så skippern fikk seg en lur på veien hjem. Om ikke været verken var av det verste eller beste fikk de nok begge erfare at det som for dem var dårlig vær i deres halvplanende 28? foter bare var kosevær i en seilbåt. Jeg tror vi møter dem på jordomseileing en gang :-)
I midten av oktober drog vi en fredagskveld ut i 15 m/s nordlig vind - leste kartet og fant ut at det eneste greie sted å legge seg når mørket falt på var nord av Lindholmen - på Eneboeren. Ikke helt ryddig farvann så vi av kartet, så farten var svært lav i det det mørknet og vi lette etter en fortøyningsplass. Deilig å finne en plass rett på innsiden hvor vi kunne ligge longside i den harde vinden. Så godt var det at vi ble der til langt utover lørdagen da det hadde stilnet. Tok gummijolla, fiskegarn og rifle og drog på kombinert sightseeing, "jakt" (blinkskyting) og garnfiske. Søndag trakk vi garn med god krabbefangst, samt noen flyndrer - i et så praktfullt vær at vi kjørte gummibåt på blanka og utforsket alle holmer og skjær mellom Lindholmen og Svenner. Du verden for en dag - midt i oktober - helt alene, i t-skjorte og med sel på 10m hold. Tanken på å ta båten opp 14 dager etter var bare lang langt borte. (Når dette skrives 2. november - ser vi snøen ligge i åsen utenfor stuevinduet.
En sesong er over - en sesong med meget bratt læringskurve. Vi har ikke regnet på det, men må ha hatt over 50 døgn i båten - og hadde vi gjort det sammenhengende hadde vi kommet langt nedover i Europa. Vi har vært på tur med venner, med barn og barnebarn, i fantastisk vær på Væderøene flere ganger og i storm med 22 m/s inne på havna i Kjerringøen i Sverige (den dagen det forliste en båt øst av Koster og Langesundulykken skjedde). Vi har nattseilt fra Læsø og hjem. Vi har nattseilt fra Tjøme til Lillesand i 3-5 m bølger og liten kuling midt i trynet. Den turen holdt på å ende i skutesida på en stor tanker (men det er en annen historie).
Vi merker hvordan hver utfordring som vi kommer gjennom - gjør at vi tåler mer neste gang, og også klarer det bedre. I starten syntes vi 5-7 sekundmeter var akkurat passe - idag synes vi det er morsomst når det er 10 - 12.
Hjem fra Lillesand i september blåste det hatter og høy, vi syntes store bølger i hekken og vind på 10-12 m/s var nok, men når vi gikk inn ved Svenner økte vinden på, og plutselig hadde vi 18m/s. Når vi fikk den fra siden økte hastigheten voldsomt og det virket som vi surfet på bølgene. Det er nesten som med fartsblindhet på autobahn, når vi først har fått kontroll på båten i grov sjø og hard vind, blir det liksom litt puslete når den løyer igjen...
Etter at vi fikk sydd inn et tredje rev i storseilet og i tillegg skaffet oss spribom føler vi at vi har mer kontroll. Anskaffelse av AIS - særlig ved nattseiling har også vært svært nyttig. Godt å vite hva som skjuler seg bak lanternene vi ser, hvilken fart og kurs båten vi ser i det fjerne har. Men det hjelper lite å regne seg fram til at vi kolliderer om 20 minutter når vi eller den andre ikke endrer kurs under veis.....(men det var som sagt den andre historien...)
Vi har ennå ikke fått dekket til båten, men er allerede veldig klare for en ny sesong - det er heldigvis ikke lenge til 27. mars. I mellomtiden leses det astronavigasjon slik at D5L-sertifikatet blir D5LA (world wide). Eksamen om 14 dager.
Mellom Lillesandturen og båtopptak har vi hatt en hyggelig Kostertur med et ungt par vi traff på Hui tidligere i sommer - de hadde motorbåt og vi Oda. Etter en fuktig natt ved leirbålet hadde vi skrytt på oss så mye erfaring og seildrømmer at de hadde blitt inspirert, sendte en mail og ba om å få bli med på en tur - hvilket vi svarte fluksens ja til. Vi husket godt hvor vi hadde lyst til å prøve det samme, for bare et år siden, men ikke hadde noen å spørre. Terese og Thomas Hallberg ble med som mannskap og tok etter hvert ansvar for både navigering og roret så skippern fikk seg en lur på veien hjem. Om ikke været verken var av det verste eller beste fikk de nok begge erfare at det som for dem var dårlig vær i deres halvplanende 28? foter bare var kosevær i en seilbåt. Jeg tror vi møter dem på jordomseileing en gang :-)
I midten av oktober drog vi en fredagskveld ut i 15 m/s nordlig vind - leste kartet og fant ut at det eneste greie sted å legge seg når mørket falt på var nord av Lindholmen - på Eneboeren. Ikke helt ryddig farvann så vi av kartet, så farten var svært lav i det det mørknet og vi lette etter en fortøyningsplass. Deilig å finne en plass rett på innsiden hvor vi kunne ligge longside i den harde vinden. Så godt var det at vi ble der til langt utover lørdagen da det hadde stilnet. Tok gummijolla, fiskegarn og rifle og drog på kombinert sightseeing, "jakt" (blinkskyting) og garnfiske. Søndag trakk vi garn med god krabbefangst, samt noen flyndrer - i et så praktfullt vær at vi kjørte gummibåt på blanka og utforsket alle holmer og skjær mellom Lindholmen og Svenner. Du verden for en dag - midt i oktober - helt alene, i t-skjorte og med sel på 10m hold. Tanken på å ta båten opp 14 dager etter var bare lang langt borte. (Når dette skrives 2. november - ser vi snøen ligge i åsen utenfor stuevinduet.
En sesong er over - en sesong med meget bratt læringskurve. Vi har ikke regnet på det, men må ha hatt over 50 døgn i båten - og hadde vi gjort det sammenhengende hadde vi kommet langt nedover i Europa. Vi har vært på tur med venner, med barn og barnebarn, i fantastisk vær på Væderøene flere ganger og i storm med 22 m/s inne på havna i Kjerringøen i Sverige (den dagen det forliste en båt øst av Koster og Langesundulykken skjedde). Vi har nattseilt fra Læsø og hjem. Vi har nattseilt fra Tjøme til Lillesand i 3-5 m bølger og liten kuling midt i trynet. Den turen holdt på å ende i skutesida på en stor tanker (men det er en annen historie).
Vi merker hvordan hver utfordring som vi kommer gjennom - gjør at vi tåler mer neste gang, og også klarer det bedre. I starten syntes vi 5-7 sekundmeter var akkurat passe - idag synes vi det er morsomst når det er 10 - 12.
Hjem fra Lillesand i september blåste det hatter og høy, vi syntes store bølger i hekken og vind på 10-12 m/s var nok, men når vi gikk inn ved Svenner økte vinden på, og plutselig hadde vi 18m/s. Når vi fikk den fra siden økte hastigheten voldsomt og det virket som vi surfet på bølgene. Det er nesten som med fartsblindhet på autobahn, når vi først har fått kontroll på båten i grov sjø og hard vind, blir det liksom litt puslete når den løyer igjen...
Etter at vi fikk sydd inn et tredje rev i storseilet og i tillegg skaffet oss spribom føler vi at vi har mer kontroll. Anskaffelse av AIS - særlig ved nattseiling har også vært svært nyttig. Godt å vite hva som skjuler seg bak lanternene vi ser, hvilken fart og kurs båten vi ser i det fjerne har. Men det hjelper lite å regne seg fram til at vi kolliderer om 20 minutter når vi eller den andre ikke endrer kurs under veis.....(men det var som sagt den andre historien...)
Vi har ennå ikke fått dekket til båten, men er allerede veldig klare for en ny sesong - det er heldigvis ikke lenge til 27. mars. I mellomtiden leses det astronavigasjon slik at D5L-sertifikatet blir D5LA (world wide). Eksamen om 14 dager.
Skriv en kommentar