Hopp til hovedinnholdet på siden
Elisabeth og Per Elisabeth og Per
Startsiden > Artikkel

Reisebrev 5 fra Ecuador - Galapagos

Charles Darwinstasjonen - skilpadder saa store som folkevogner...

KjempeskilpadderIkke helt sant, men Lonesome George som levde under napoeleonskrigene lever fortsatt i beste velgående og han er huge... han har nå etter mange mange år fåt føge av en artsefrende av motsatt kjønn, og nesten like gammel, men som oss andre eldre menn kan han ikke reprodusere seg selv - så Lonesome George er nok den siste av akkurat denne arten hvis vi har forstått guiden vår rett.
Charles Darwinstasjonen er ikke en zoologisk have, men et senter hvor man tar vare på og forsøker få utrydningstruede dyr fra de forskjellige øyene pa Galapagos til å formere seg før de settes ut igjen på akkurat den øya de kom fra. Det spesielle med Galapagos er nettopp at øyene har vært ubebodd i årtusener - for ikke si millioner av år før den hvite mann oppdaget dem på 1500-tallet. Fordi øyene ligger så langt fra hverandre og 100 mil fra fastlandet har også dyrene på de forskjellige øyene utviklet seg forskjellig avhengig av hvilken øy de kommer fra. F.eks har skilpaddene fra en av øyene mye lenger hals og ben slik at de kan strekke seg etter vegetasjon som er høy eller vokser i bratte bakker, mens på andre øyer hvor det er tilstrekkellig vegeatsjon pa bakkenivå er skilpaddene annerledes. Paa øa vi bor er skilpaddene ville i høylandet, og man skal passe seg så man ikke kjører pa dem når de krysser veien. Skulle det skje kan man forvente seg 16 års fengsel....

Charles Darwin var her noen uker på 1700-tallet - og på bakgrunn av disse oppdagelsene om at dyrene tilpasser seg omgivelsene og utvikler seg deretter - kom "kultboka" Origin of Species en del år seinere...

Paa vei fra fiskebrygga til Charles Darwinstasjonen (10 minutter) opplevede vi et fugleliv med et utall av forskjellige finker - som var så tamme som vi aldri har sett dem hjemme. De har tydligvis ikke rukket tilpasse seg den korte tiden (400 aar) det har vært mennesker på øya. Iguanene lå tett i veikanten og samlet varme til natten ( de er vekselvarme) og skilte seg fra alle andre igunaer vi tidligere har sett - med sin drakeform og tagger på ryggen. Etter hvert synes vi de så riktig koselig ut - også når vi seinere traff dem på svømmetur...

Men dere må skynde dere hvis dere vil oppleve det samme som oss. Galapagosøyene forsvinner nemlig snart - da den jordplatea de ligger pa sakte men sikker beveger seg mot SørAmerika (5 - 10 cm pr år) og til slutt vil synke under det store fastlandet i ost. Billetter kan bestilles hos KLM....