Reisebrev 2 fra Ecuador - Galapagos
Det var så vidt det holdt! |
|

Halve turen var i ferd med å gå i vasken - og ikke minst den del av turen vi gledet oss mest til... Her var gode råd dyre....
Else grå noen krokodilletårer (litt ekte også) foran damene i Tame flyselskap og Per morsket seg litt opp. Etter å ha ringt og vekket opp vaar norske kontakt i Cuenta ble det lokale reisebyraaet som hadde booket oss inn kontaktet, mens vi samlet all vaar baggasje foran skranken til flyselskapet og gav klar beskjed om at ville bli stående til vi hadde boardingpass.
Damen i skranken ba oss ta det rolig - og det samme sa Ecuaturs (selskapet som laget turen for oss) norske representant, Anne i Cuenta. Vi tok det rolig, men flyet som skulle gått kl 0730 var innstilt og neste fly gikk kl 0900. Etter hvert fikk vi likevel plass på dette flyet, men med beskjed om at vi stod på venteliste til flyet tilbake fra Galapagos... Ikke helt enkelt - da dette flyet korresponderer med flyet tilbake til Europa.... men har vi først kommet til Galapagos kan vi likevel bli der til sommeren...
I det vi kom til passkontrollen kom en liten ecuadoriansk dame løpende bort til oss. Hun var fra reisebyrået - og beklaget så masse hva som var skjedd og lovet at hun skulle sørge for at vi kom tilbake igjen med det flyet vi allerede hadde bestilt, selv om Tame flyselskap fortsatt holdt på at vi stod på venteliste. Vi tar det med ro og ser hva som skjer. Uansett er vi hjemme når snøen har smeltet.
Flyturen ble lengre enn forventet da vi måtte mellomlande i Guandyquil (på sørkysten) før den 100 mil lange reisen over havet til Galapagos.
I den sørlige delen av Ecuador er det storflom - noe vi har sett på TV og i aviser og ikke minst ut av flyvinduet. Vi er meget fornøyd med at vi ikke hadde valgt syd-Ecuador, men oppholdt oss i fjellene. Milevis med land lå under vann og bare husene stakk opp - av og til så vi veier, men ellers var det bare en stor innsjø. I disse områder er det fra før av malariaproblemer - og de vil bli ytterligere forsterket nå, men vi er altså trygt på Galapagos - der det er helt andre plager vi møter - nemlig sol....og følgen av denne...:-)
Moralen er solfaktor 50 og lange ermer og bein...
Damen i skranken ba oss ta det rolig - og det samme sa Ecuaturs (selskapet som laget turen for oss) norske representant, Anne i Cuenta. Vi tok det rolig, men flyet som skulle gått kl 0730 var innstilt og neste fly gikk kl 0900. Etter hvert fikk vi likevel plass på dette flyet, men med beskjed om at vi stod på venteliste til flyet tilbake fra Galapagos... Ikke helt enkelt - da dette flyet korresponderer med flyet tilbake til Europa.... men har vi først kommet til Galapagos kan vi likevel bli der til sommeren...
I det vi kom til passkontrollen kom en liten ecuadoriansk dame løpende bort til oss. Hun var fra reisebyrået - og beklaget så masse hva som var skjedd og lovet at hun skulle sørge for at vi kom tilbake igjen med det flyet vi allerede hadde bestilt, selv om Tame flyselskap fortsatt holdt på at vi stod på venteliste. Vi tar det med ro og ser hva som skjer. Uansett er vi hjemme når snøen har smeltet.
Flyturen ble lengre enn forventet da vi måtte mellomlande i Guandyquil (på sørkysten) før den 100 mil lange reisen over havet til Galapagos.
I den sørlige delen av Ecuador er det storflom - noe vi har sett på TV og i aviser og ikke minst ut av flyvinduet. Vi er meget fornøyd med at vi ikke hadde valgt syd-Ecuador, men oppholdt oss i fjellene. Milevis med land lå under vann og bare husene stakk opp - av og til så vi veier, men ellers var det bare en stor innsjø. I disse områder er det fra før av malariaproblemer - og de vil bli ytterligere forsterket nå, men vi er altså trygt på Galapagos - der det er helt andre plager vi møter - nemlig sol....og følgen av denne...:-)
Moralen er solfaktor 50 og lange ermer og bein...