I gaar var vi paa slagmarken - i kveld drar vi til Hanoi

Ho Chi Minh venter paa oss i sin sarkofag

Han har nettopp kommet tilbake fra Russland hvor han er blitt pyntet litt paa. Balsamering varer ikke saa lenge her ned i det fuktig vaeret. Vietnamesere maa staa i ko for aa se sin kjaere Onkel Hoe, men vi imperalister slipper rett inn. Elisabeth har for sikkerhetsskyl;d kjoept seg roed T-skjorte med gul stjerne pa brystet - saa hun er vel sikret adgang uansett.

Fra den demilitaeriserte sone (DMZ)

I gaar kjorte vi en hel dag rundt i den tidligere demilitaeriserte sonen (DMZ) hvor grensen mellom Nord- og SoerVietnam tidligere gikk. Her raste krigen paa det aller verste - 10.000 nordvietnamesere - like mange sivile og Soer Vitenamesere samt 500 amerikanere mistet livet. Hoyt oppe i fjellene hadde amerikanerne sin stoerste flybase - der led de krtigens stoerste nederlag.

Fra Vin Moc tunnellene

Vi besoekte ogsaa Vin Moc-tunnellene hvor 400 mennesker levde i 6 aar. Tunnellene var laget i 3 etasjer og inneholdt bl.a en egen fodestue. 17 barn ble foedt i tunnellene under krigen. Det var laget 94 familierom - hver paa stoerrelse med en enkeltseng, og ett toilett til 400 mennesker. Utrolig aa tenke paa naar man saa den plassen de hadde tildelt i denne tunellabyrinten. (180 hoey og 60 - 80 cm bred var tunnellene. Allikevel meget god plass sammenlignet med de 250 km med tunneller som var laget for kamp (Cu Chi rett utenfor Saigon) og som vi har beskrevet i et tidligere ukesbrev.