Skriv ut
Tips en venn
07.10.01 - 14.10.01
Ukesbrev 2 |
|
Dag 7 sondag 7. Oktober
Frokost pa hotellet (minner om et dikt& )
Avgarde ca kl.10 og dro forst til et gedigent Hindutempel som la rett i narheten. Dette er et av 22 store hindutempel i India muligens det flotteste. Det ble apnet sa sent som i 1985. Hvit marmor er godt a ga barbent pa nar temperaturen stiger mot 40oC. Alt var i hvit marmor. Pa sydveggen en stor krishnafigur som nar du sa den innenfra utgjorde en mork skygge mot det skarpe sollyset, mens resten av veggen var i sa tynn marmor at solen skinte gjennom akkurat som kinesisk porselen.
Avstanden fra Jaipur til Pushkar (en hellig by for hinduene) var ca 16 mil men 16 mil i India virker rimelig mye mer enn i Norge. Er egentlig glad vi bestilte fly til Goa og ikke skulle ta landeveien i flere hundre mil.
Kom til hotellet som kanskje var det darligste til na (etter Dehli) og Per var ikke saerlig pigg. Det romlet faelt i magen til tross for at han ikke hadde glemt morgenmedisin. Tok ogsa et par hurtigstopptabletter underveis.
Damene gikk utfor a spise med guiden, mens Per tok senga kl. 1800. Svettet og fros om hverandre og sov. Var innom malariateorien, men utpa kvelden vaget han seg ned i bambuskafeen pa utsiden for a ta litt nanbrod, en lassi sweet (youghurt) og litt stekt vegetarmat. Det var ikke vellykket&
Dag 8 mandag 8. Oktober Pushkar
Svaert rolig morgen etter minst 12 timers sovn. Sval vind under bambustaket og ordentlig kaffe, mens naboen svommer i bassenget. Det er nesten en time til vi har avtalt med sjaforen a bli kjort til byen.
"Det er slik jeg virkelig hadde dromt om at det skulle vaere" sier Elisabeth og vi vet at det er slik det blir om fa dager i Goa og sa mange dager i Sor-Ost Asia. Den forste uka har vaert anstrengende med tett program og sterke opplevelser. I dag skal vi riktig slappe av.
Per hadde sett et stort telt med mange senger like i naerheten da vi ankom i gar. Da han horte det var et sykehus ble han nyskjerrig og ville ta et bilde neste dag for a vise fram til pleie- og omsorgsleder i Hole slik at han kunne se hvorledes det kunne gjores for en rimeligere penge enn Rudsodegarden.
Vi stoppet og Per tok noen diskre bilder, men ikke mer diskret enn at personalet som voktet koen til sykehuet sa han og sa var det hele igang. Vi ble invitert inn pa full omvisning med mat og det hele. Per ble ifort operasjonsutstyr og bivanet 3 "simultan" oyeoperasjoner med full pressedekning. Etterpa bar det inn pa kvinnenes sykestue deretter en rundtur pa kjokkenet betjent av de frivillige og full servering inkl. dessert og drikke. Endog ol ble vi tilbudt i denne byen hvor alkohol eller at gutt og jente leier hverandre var tillatt. Til slutt var det inn i mennenes sykestue som var et glissent telt med minst 100 senger.
Jammen sa vi en rolig dag her skjedde tingene fort og overraskende.
Sa var det mer bytrakking, vi skulle bruke en times tid pa en internettkaffe, men det ble tre timer& (data tar tid, sukk& )
Etter a ha trasket enda mer fant vi tilbake til Sunset Café for at se "the holy water" og Pushkar i solnedgang sammen med 100 andre backpackere. Vi spiser og drikker oss stappmette for 20 kr inkl. tips.
Episode
Klokka er nesten 1800 - plutselig blir det
morkere. Den roede solkula som nylig stod over templet i oest er ikke lenger
rund - den brytes av den spisse kuppelen pa byens Vishnatempel. Etter faa
minutter er det blitt betraktelig moerkere, men lyset henger likevel igjen over
fjellene i oest. Saa skjer det noe - mot himmelen avtegner seg moerke skygger
over innsjoen - plutselig smelter skyggene sammen med sitt eget speilbilde i
vannnet - og saa skiller de lag igjen. Naa er de blitt til store svarte fugler
som kommer rett mot oss. Vi er i ferd med aa dukke da de steiler ut vingene,
taper fart, vinner hoeyde og lander i loevverket rett over hodene vaare. Med
utspilte vinger saa vi det - det var ikke fugler, men flaggermus paa stoerrelse
med norske ravner.... Vi fryser paa ryggen og foeler vi er i Draculas rike, men
vi er ikke i Transsylvania - vi er i den hellige byen Pushkar i India.
Vi gar tidlig til koys. Likheten mellom Elisabeth og en hund er at de begge gjor i begge ender - sikkert godt for henne a sove naa.
0130 (Per slutter a skrive HER godnatt)
Dag 9 tirsdag 9.oktober Pushkar Jodhpur
Idag skal vi til byen som ligger naer grensa til Pakistan, men fort skal Per pa internettcafe og brenne 310 bilder til CD. Gjorde avtale i gar. Det gikk greit a overfore bildene til PC, men sa sa det stopp. Forst manglet de CD er a brenne pa sa sjaforen ble sendt til naermeste by (Ajmer en pilgrimsby for muslimer under Ramaden) for a kjope, etter at vi klok av skade hadde ringt pa forhand og sjekket at det var blanke CD er pa lager. Da kom overraskelse nr. to - internettkafeen hadde ikke brenner kun CD-spiller og vi var like langt.. Innehaveren lovte a sende dem pa e-post til Norge,men 200 MB pa indiske linjer gar neppe bra, sa vi far prove pa nytt seinere. Hvis han (kuldeepjoshimail.com) mot formodning skulle prove a sende bildene far vi hape at noen har ryddet opp pa skoleserveren sa mailadressen per.mandt@vik.gs.bu.no har kapasitet til a ta i mot??? (bonn til IT-veilederne).
Mens noen svettet litt pa data koolet den bedre halvdel seg ved poolen og i skyggen under bambustaket. Vel unt etter nattens strabaser&
Rundt kl. 1300 startet vi pa den 250 km lange ferden fra Pushkar til Jodhpur. Passerte akkurat na et stort Computer Training Center med masse ungdom i bla skoleuniformer. Det er nok neppe en mulighet for hvem som helst a ga her. Mange barn arbeider 8-timers dag fra de er 10 12 ar og svaert mange far ikke skolegang. Nar vi har bedt om hjelp til kartlesing i store byer er det de faerreste som kan peke ut hvor vi er pa kartet.
Jodhpur den bla byen har 2.5 mill. innbyggere. Vi kom dit etter solnedgang og forurensningen var enorm. Eksos og kullstov sved i lungene og hotellet la ved et stort vegkryss. Temmelig skuffende i forhold til det vi hadde bodd pa i Pushkar. Pa innsiden ble vi positivt overrasket. Stort rom, rent og flott, Tv med alle kanaler. Na fikk vi oppdaterte nyheter pa engelsk fra NBC. Byen vi bor i er naer grensa til Pakistan og amerikanske fly bunkrer drivstoff her pa sin bombetokt. Hotellet er et Guesthouse approved by the government noe som skulle borge for kvalitet. At de ligger naer den militaere flyplassen og at vi ble overdovet av stoy fra amerikanske bombefly nar de floy rett over hodene vare for seinere a spre sin dodelige last odela ikke et fantastisk maltid pa takterassen bare laget for oss og var sjafor. Det er fortsatt greit a vaere i naerheten av et toilett og rom med aircondition sa vi gikk tidlig til sengs akkompagnert av Bush som fortalte pa TV at fly var pa vei for a bombe targets in Afghanistan for tredje natt pa rad. Det kunne ha spart seg vi visste det allerede.
Dag 10 _ onsdag 10. oktober _ Jodhpur
Besokte byens fort, middag paa slottet til kongen i Jodhpur - like fantastisk som det hores ut. Du tror det ikke for du faar se bildene.
Endelig har vi klart aa brenne alle bildene vaare paa cd'er.
Internettkafe og billjard om kvelden.
Egentlig var vi mette... men hvem kan si nei til en sjafor som etter dagens tips forelsar at han skal dra paa markedet for aa kjope inn litt mat til oss? Opp paa den provisoriske takrestauranten bar det igjen - og sjaaforen tilbake med kylling han nettopp hadde hugget hode av ... 30 min og en nydelig very spicy kyllingsuppe med nanbrod, ris og ol ble baaret inn til oss.... mette og trette var vi klare for en dusj og seng kl. 2230. zzzzzzzz
Dag 11 - 11. oktober - Jodhpur - Udaipur
Fantastisk over fjellet gjennom jungelen - tempel og apakatter
Kongepalasset
Dag 12 - 12. oktober Udaipur
Startet dagen med aa lese mail paa hotellet og sende hilsener hjem. UD i Norge hadde sendt advarlser mot aa reise til Pakistand, men vi er rimelig godt orientert underveis og hadde aldri tenkt oss dit - selv om militaerbyen Pushkar som vi naa er i bare har en orken mellom seg og Pakistand saa er det dog 30 mil til grensa og byene laster drivstoff for amerikanske bombefly pa vei til Afghanistan.
Frokost som vanlig 0930 og en litt uttaalomodig sjaafor som ville vise oss det meste. Etter en liten parktur hvor vi maatte betale 10 rupi ca 1,50 kr for at de skrudde paa fontenen 20 sekunder bar det i en gammel baat ut til en park som Maharana'n (kongen) hadde anlagt paa en oy ved den innsjoen vi bodde. Den hadde sikkert vaert fin en gang med marmor og palmer, fontener og blomster, men naa var blomstene visnet, planene overgrodd og fontenene uten vann. "Fornem slum" er det mest dekkende uttrykk for en god del av det vi har sett i India - paa mange maater kan det minne om restene av noe av den luksusen man kan se etter det falne kommunistregimet i tidligere ostblokkland. Kanskje ikke saa rart i et land med verdens nest storste folketall (1. mrd) - bare Kina er storre, og hvor store deler av befolkningen lever paa eksistensminimum (eller under).
Deretter laaaange timer hos en solvsmed - dog ikke en helt vanlig en... Udaipur utvinner selv solv fra sine store gruver - solv er billig - og solvsmedkunsten har gaatt i arv i generasjoner. Vi saa den tredje generasjon i gang med aa lage elefanter paa (90 kg) dekket med solv. Forst ble det skaaret ut i teak - saa ble solvplater (rundt 4-5 kg pr elefant)banket paa elefanten. Imponerende haandarbeid! Pris ca 25.000 Nkr, men virkelig en ting aa ha ved inngangsdora :-)
Resten av dagen ville vi bestemme agendaen selv saa vi permitterte sjaforen kl. 12 og gikk paa byen - dvs. jentene gikk paa byen og Per satt paa en luguber takterasse med en fantastisk utsikt og skrev kort og reisenotater... men for det hadde vi oss en bedre lunch. Naa var virkelig feriestemningen kommet - vi gjorde akkurat hva vi hadde lyst til og i det tempoet vi ville. Vi gadd ike engang gaa for aa kjope kort selv, men spurte "kelneren om hjelp". Det endte med at kortselgeren kom til oss med sitt utvalg i tillegg til at han hadde kjopt frimerker til det antall vi hadde forespeilet .. saa gikk damene paa byen - og kom tilbake bl.a. med en komplett "Gandhidress" til Per - kostnad kr 50!
Ellers kan vi fortelle at haarklipp, barbering, stussing av diverse andre ansiktshaar, ansiktsmassje, hode- og skuldermassasje kostet den nette sum av kr 18, men det var inkl. 40 prosent tips...
Det var paa tide aa dra hjem for aa spise middag med vaar sjaafor - den siste kvelden vi var sammen. Elisabeth hadde allerede 3 ganger tidligere hilst pa asias blideste richshawsjafor - en graaskjeggete gammel mann med det bredeste smil du kan tenke deg og fant det naturlig at vi lette etter han for aa faa en richshaw hjem. Se for deg smilet hans da 3 vestlige turister som tipser bra sier nei til 20 andre rickshawsjaaforer med skinnende doninger - bare for at han som staar bakerst skal faa jobben.
Det med kokultur kan forresten iniere lite om - her er det den sterkeste som vinner ... det har opptil flere faatt erfare som har forsokt trenge seg foran Per hva enten det har vaert ved innsjekking paa flyplass, i matko eller for billetter til severdigheter. Et klart nakketak og en vennlig, men bestemt beskjed om at "I'm before you, Sir" har til naa hjulpet. I forhold til indiere er selv Per en hoy mann - og om ikke annet saa kan han i hvertfall vaere bestemt.
Tilbake til hotellets marmorerte takterrasse med utsikt over innsjoen rett nedenunder. Dette maaltidet inntas liggende, under aapen himmel, paa madrasser i et lite karnapp pa takterrassen. Det regnet sist natt - det forste skikkelige regnskyll paa to aar i Rahjastan. Luften er avkjolt, brisen er sval - vi svetter ikke lenger av varmen - bare av den sterkt krydrede indiske vegetarmaten. Kjolig Kingfisherol dovner i glassene vaare mens en indisk 17-aaring danser grasiost to meter foran oss til akkompagnement av trommer og sitar. Vier selv naer ved aa sovne og tar kvelden kl. 22. I morgen vekkes vi 0530. Vi sier farvel til Rahjastan og vender tankene mot Bombay og Goa
Dag 13 - 13. oktober - Udaipur - Bombay Goa
Mange timers sovn - saa det gaar greit aa staa opp tidlig. Maa vekke folkene paa golvet i hotelresepsjonen for aa faa betalt regningen.Kan en hindu bli basketspiller og om andre sikkerhetsforanstaltninger
Flyplassen i Udaipur er en opplevelse i seg selv - og saerlig sikkerhetskontrollen, men forst litt om turen dit. Etter faa minutter ble vi stoppet av politiet - jeg ble litt nervos for var sjaafor som for forste gang paa denne turen hadde tatt seg noen Kingfisher for mye. Bekymringen var grunnlos - men vi maatte snu aa kjore en annen vei. Begrunnelsen var at veien maatte vaere klar fordi en eller annen VIP-person var forventet aa reise denne veien til flyplassen. Vi forsokte oss med at det var oss, men den gikk ikke. Vi maate finne annen vei, det gikk greit. Vi tok farvel med vaar australseke folgesvenn Kartie Mitchell og vaar sjaafor Pem Singh etter h.h.v 12 og 9 dagers samvaer.
Den forste sikkerhetskontrollen kom i det vi gik inn i avreisehallen. Vi ble servert kaffe og saa kom mr VIP selv - i spissen for 10 - 12 personer. En brunbarket - 2 meter hoy - kraftig og velproposjonert smilende indier med hvitmalte overarmer og tre hvite striper i ansiktet trer fram. Jeg tenkte umiddelbart paa min barndoms indianerfilmer. For han faar satt seg er en av disiplene (saa mer ut som hippi enn indianere, men maa ha vaert disippel i den hvite kjortelen) framme og legger et teppe paa stolen han rett foran oss, mens en ung kvinne og ung mann kneler og kysser fottene hans. Etterpaa gir de han hver sin rose. Han paa sin side slaar dem kameratslig paa ryggen og smiler. Det hele ser ut som en filmscene der statistene trenger paa sine roller, mens hovedpersonen tar seg en pause I all staaheien. Han blir servert kaffe og stemningen begynner aa bli gemyttelig, men aerbodigheten for den munkekledte indianeren er paatakelig. Han virker svaert saa jovial og jeg faar lyst til aa by paa en gammeldansk og en royk, men tar istedet et diskre bilde av hele opptrinnet der han sitter under skiltet med All photography prohibited. For aa dekke mer paatrengende behov gaar jeg til utgangsdoren, forsoker komme meg forbi sikkerhetsfolkene som staar som en tungt bevaepnet mur ved inngangen I det jeg peker paa sigarettpakken. En "trestjernes" med skummel pistol forsaar hintet og sier ja takk til aa smake min Marlboro Lights sikkert bedre enn det graset de royker her. Vi gaar utenfor "jernteppet". Etter en tund spor jeg om hvem kjempen i munkeklaer er han svarer "A very big man in India" Jeg er enig - - med den hoyden kunne han sikkert spilt paa Asker Aliens& .
Innsjekkingen er ferdig. Vi er klar for sikkerhetskontroll to en om gangen noen forsoker komme foran i koen, men blir klart fortalt hvem som var forst. Merkelapper paa all haandbaggasje inkl. Magebelte med penger deretter gjennomlysning. Metallfoler over hele kroppen deretter manuelt med hender. Kvinner i eget avlukke. Saa tar vi ut haandbaggasjen fra samlebaandet.Sikkerhetskontroll tre. All haandbaggasje sjekkes i detalj. Batterier beslaglegges. Hver merkelapp faar eget stempel. Saa til sikkerhetskontroll fire. Noen sjekker at alle vaare merkelapper har faatt eget stempel. Boarding: Sikkerhetskontroll fem. Vi maa legge fra oss all haandbaggasje gaa ut paa flyplassen og gjenkjenne den baggasjen vi tidligere har sjekket ut. Vi finner den paa traller utenfor flyet naar vi har gjenkjent den sjekker de boardingkortet og baggasjetaggen paa nytt og vi faar et nytt stempel og underskrift.Sikkerhetskontroll seks. Vi gaar ut til flyet, men forst gaar de gjennom alla haandbaggasje paa ny samt kroppsvisiterer oss manue;t og med metallfoler. Da faar vi slippe inn&
Det samme gjentar seg i Bombay, men der slipper vi gjenkjenne baggasje som er sendt transfer vi maa bare oppgi nummeret paa baggasjelappen og saa ringer de ut til flyet for aa hore om den baggasjen er der eller ikke.. 11. September har faatt mange konsekvenser, men sannsyneligvis er det tryggere aa fly enn noensinne saa lenge man ikke flyr over Afghanistan.
Vi hadde vindusplass i vaar Boing 737 mot Goa. Jeg trodde man bodde tett i India med en femtedel av jordas befolkning innenfor landets grenser og saa saa vi bare fjell uttorrede elver og jungel,.. men saa var vi over Bombay offisielt heter byen Mumbai fra 1996 et symbol paa byens gjenfodelse etter at britenes koloniherredomme tok slutt i 1942? men det var befolkningstetthet jeg skulle si noe om forovrig har vi til naa ikke hort noen kalle byen annet enn Bombay- her var det tett! 15 millioner mennesker paa 440 kvadratkilometer. Her finnes asias storste slum. Jeg er glad vi floy over og ikke maatte bevege oss gjennom!
Goa offentlig transport for 60 ore paa jakt etter et sted aa bo
Den siste halve timen for landing hadde vi begynt aa lese om hvor vi burde dra. Det var ikke lett aa bestemme seg og putselig var vi i ankomsthallen der fikk vi andre ting aa tenke paa. Baggasjen vaar kom ikke alle de andre hadde faatt sin og vi stod alene igjen. Sist var i Delhi da var Elisabeths sekk forsinket to dager naa var begge sekkene borte. Bra tenkte jeg da har de jo hverandre. Men vi hadde jo god tid dessuten hadde vi det viktigste pass og toilettpapir, selv om det begynte aa skorte paa det siste. Vi tok en skstra tur paa toilettet og fylte opp lommene. Saa kom de to sekker etter hverandre og en toller etter. Spurte etter navnene vaare, vi forstod ikke "baeret", men det hele dreide seg om 4 AA-batterier som ble beslaglagt i Udaipur og som vi skulle faa igjen, men de laa igjen i Bombay. Tross alt bedre enn paa Gardermoen hvor det tok neglesaksa vaar uten aa tilby noe som helst.. Vi sa "Keep them" og gikk ut i 32 graders varme med hver vaar sikkerhetsklarerte sekk. Dette hade gaatt for lett vi var klare for storre utordringer og de kom. Bare prov aa gaa spisssrotgang mellom 50 taxisjaaforer i Goa som ikke har faatt kunder og du er den eneste mulighet som gjenstaar& .
Taxien var latterilg billig, men vi var jo backupackere (av og til) og maatte trene oss. En taxisjaafor forlanger dessuten aa vite hvor han skal kjore deg, mens en buss gaar dit den selv har bestemt. Vaar buss bestemte seg for aa dra til Vasco da Gama. Ikke noe daarlig valg synes jeg som aldri har vaert i Portugal sjofareren - han som fant sjoveien til India. Antakelig saa stedet bedre ut den gang enn naa ellers hadde han vel ikke giddet aa reise saa langt& For oss ble det bare en mellomstasjon for aa slippe nye taxisjaaforer. Riktignok maatte vi staa i vher vaar ko pa nytt. Elisabeth i doko og Per i billettko. I den siste maatte igjen europeisk kokultur laeres bort denne gang brukte han sulderen (Vi er ganske ydmyke for andre kulturer, men ikke for kokulturer da er vi steinharde for ikke aa si skulderharde).
Hovedstaden i Goa heter Panaji for vi kom halvveis dit maatte vi bestemme oss for om vi skulle dra sorover eller nordover. Vi flesket til med billetter helt fram til Panaji (3 kr) og siden denne byen ligger nord for det natulrige vendepunkt for aa reise sydover ble det NordGoa vi skulle til.
Takk og pris for at vi ikke tok taxi det hadde jo blitt 20 x saa dyrt og saa hadde vi jo ikke faatt tid til aa tenke paa hvor vi skulle underveis. Dette er planlegging paa hoyt nivaa. OK skal vi norover saa skal vi nordover vi valgte noe av det nordligste vi fant som saa spennende ut tok 2 nye busser og brukte hele to kroner mer paa reisen. Vi endte i Anjuna paa en bar med kaldt ol og grillede tigerreker (STORE) til kr 30 pr. pers. Det var godt aa sitte slippe aa hore taxisjaaforer og bussjaaforer sloss om kundene bare hore bolgene slaa mot klippene og en barkeeper si "Want more, Sir?"
Skumringen rev oss los av drommen vi hadde fortsatt ikke noe sted aa bo. Saa begynte vi aa vandre mellom palmer og smaa landsbyhus, hus med tak av palmeblader og hus uten tak av og til en liten salgsbod, en bar eller et overnattingssted hvor prisene var nede i 30 kr natta for to. Vi lurte paa om bussen hadde gaatt tilbake, vi savnet sjaaforen som ledet oss til trygge luksushotell, men bare for en liten stund for saa fant vi det stedet vaart det beste av de alle 3 m fra klippeveggen ut mot havet omgitt av palmer, hunder og hioppier som ser ut til aa ha bodd her siden tidlig i 70-aarene. Guesthouset eies av en liten koselig familie som selv bor der. Sengetoyet var rent etter at Elisabeth fikk dem til aa skifte det og dora lot seg laase etter at vi ba om laas. Kaldtvannet holder lufttemperatur og det holder. Derfor er det ogsaa greit med bare en kran i dusjen man trenger jo ikke late som man er noe mer enn man er. Vi rakk aa installere oss paa verandaen og ta av korkene i det solkula forsvant i havet. Rommet var det dyreste vi fant det kstet 55 kr pr. dogn for to. Restauranten et steinkast unna stneger ikke vi blir her noen dager&
Epilog
I det dognet skifter spiser vi garlic prawns med pommes frites og salat. I glassene er nypresset appelsinjuice med lime bak oss slaar donningene foran meg sover min bordvenninne& .
Dag 14 sondag 14. Oktober
Idag gikk vi 300 m - leste og horte lydbok, samt smaaspiste. Deilig med en "day off" bare gjore ingen ting. Tok noen tlf. Paa kvelden til foreldre og barn alt vel i gamlelandet ogsaa bortsett fra en forglemt regning som hadde gaatt til inkasso.
Etter en honeblund paa et par timer kom vertinnen til oss med nydelig formkake et stort fat slik at matlysten ikke var helt paa topp naar vi avsluttet dagen med et maaltid hvitloksmarinerte tigerreker.
Elisabeth og Per