Skriv ut
Tips en venn
Oppsummering så langt - før vi krysser til Danmark.
Nå har stormen gitt seg! |
|
Etter to stormfulle dager på Gullholmen våknet vi i dag til sol og liten bris... dvs vi våknet vel ikke - det var fest i nabobåten - minst 30 svensker som holdt det gående til båten slapp fortøyningene og gikk kl 0430 - så vi hadde vel knapt sovnet. Vi tok farvel med Anne Mari som hadde vært hyggelig mannskap de siste fire døgn. Så setter vi turen til Kungsbacka - Anholt - Læsø - Skagen - Vestfold.Det har vært en veldig sosial tur til nå. Først i Vestfold med Ellen og Egil som seinere tok oss igjen i Fjellbacka-skjærgården. Men før det hadde vi besøkt og seilt med Harald og Kari, Torleif og Kari fra Helleseters flotte hytte på Hvaler til Strømstad. Deretter mønstret Håvard og Pia, Henrik, Vilde og Aksel på. I Fjellbacka og var sammen med oss i fire-fem dager - hvorav de to første med Egil og Ellen i Fjellbacka- arkipelet før vi satte kursen til Væderøene i tøfft vær.
Her fikk Vilde sine to første makrell og Pia en fin sjøørret fra dekket på båten der vi lå i Strømsund. Makrellene ble røkt etter alle kunstens regler - og kun kokken likte dem. Sjøørreten ble imidlertid tilberedt på gammelmåten og den var alldeles nydelig.
Henrik debuterte som jolleskipper og fikk flere timer bak roret - han ble virkelig en racer til å kjøre gummijolla - og det spørs om det snart blir ei gummijolle med motor på Storelva.
Veien tilbake var også huskete - så huskete at Pers fiskestang med den nostalgiske Ambassadørsnella forsvant over bord. Det var helt uaktuelt å dykke etter den. Som erstatning fikk Henrik og Vilde hver sin fiskestang når vi kom i havn :-)
Om natten lå vi på svai i Gluppøbassenget, mens vi ventet på at Anne Mari neste dag mønstret på i Fjællbacka. Det blåste friskt og et forsøk på å nå storhavet gjennom en trang lei - gikk på et vis med mange slag - mer eller mindre vellykkede. Vel ute var bølgene rundt 3 m - og det blåste friskt. Vi satte kursen sydover mot Smøgen, men hadde ikke sett langt nok på kartet - så kursen innebar ganske mye tråkling mellom kraftige brenninger og undervannsskjær. Gikk inn ved Sootenkanalen - hvor vi faktisk møtte kommunelege Øyvind fra Ringerike på nordgående alene i en treseilbåt.
Stjal en fast båtplass i Kungshavn - den var 50 cm bredere enn båten og det blåste 10 m/s på tvers. Per kan leve på den tilleggingen resten av turen - ikke et øye var tørt og applausene haglet der vi stoppet trygt i båsen :-)uten en touch av brygger eller andre båter.
Vi merker at havnemanøvrering nå går veldig bra, men kryssing i trange farvann ikke går like greit....
Det fortsatt å blåse vinter og votter, men vi skulle videre mot Lysekil. Den havnen var selvfølgelig stappfull da stormen hadde begynt og vi fant oss igjen en gratisplass i industrihavnen litt lenger syd - rett ved en stor kalkhaug og Ishuset. Det var le for vinden, men utsikten var heller begredelig.
Torsdag morgen var stormen igang så det holdt - det var innsakjærs lei til Gullholmen - og vi gikk sammen med den tysker tidlig om morgenen. I Gullholmen var det fullt - da alle hadde gått til havn, men det er alltid plass til en båt til i dårlig vær. Vi surret rundt uten for havna sammen med tre andre båter slik at det ble ryddet plass for oss. Deretter fikk vi longsideplass utenfor moloen med vinden med forenom tvers. Ingen fare for å drive av der vi ble klemt mellom betongbrygga og en 32 fots svenske.
Verre lå en 45 fots First med navn Maggie V. De var arc-seilere med to barn om bord. Vi snakket litt sammen og hjalp til med fortøyninger etter at en av fenderne deres ble punktert i vinden.
Forøvrig var Gullholmen et supert sted med hyggelig havnesjef og en tett og pitoresk bebyggelse som kunne romme mange hundre mennesker, men det bodde bare 90 fastboende der. Omtrent like mange som det var seilbåter i "nødhavn".
Gikk en flott tur på øya - Hermanø - og besøkte museet mm. Stort sett ble det likevel to dager i cockpit, mens vi studerte vindmåleren kontinuerlig - den toppet på ca 40,2 knop eller 22 m/s - dvs liten storm - inne i havna!! Det ble m.a.o. to overnattinger før vi lørdag morgen tok farvel med Anne Mari og satte kursen videre sydover - ca like langt som utseilt distanse til nå, men bare i feil retning - og med bare en uke ferie igjen!!! (PS Vi rekker nok hjem....til mandag morgen)
Henrik debuterte som jolleskipper og fikk flere timer bak roret - han ble virkelig en racer til å kjøre gummijolla - og det spørs om det snart blir ei gummijolle med motor på Storelva.
Veien tilbake var også huskete - så huskete at Pers fiskestang med den nostalgiske Ambassadørsnella forsvant over bord. Det var helt uaktuelt å dykke etter den. Som erstatning fikk Henrik og Vilde hver sin fiskestang når vi kom i havn :-)
Om natten lå vi på svai i Gluppøbassenget, mens vi ventet på at Anne Mari neste dag mønstret på i Fjællbacka. Det blåste friskt og et forsøk på å nå storhavet gjennom en trang lei - gikk på et vis med mange slag - mer eller mindre vellykkede. Vel ute var bølgene rundt 3 m - og det blåste friskt. Vi satte kursen sydover mot Smøgen, men hadde ikke sett langt nok på kartet - så kursen innebar ganske mye tråkling mellom kraftige brenninger og undervannsskjær. Gikk inn ved Sootenkanalen - hvor vi faktisk møtte kommunelege Øyvind fra Ringerike på nordgående alene i en treseilbåt.
Stjal en fast båtplass i Kungshavn - den var 50 cm bredere enn båten og det blåste 10 m/s på tvers. Per kan leve på den tilleggingen resten av turen - ikke et øye var tørt og applausene haglet der vi stoppet trygt i båsen :-)uten en touch av brygger eller andre båter.
Vi merker at havnemanøvrering nå går veldig bra, men kryssing i trange farvann ikke går like greit....
Det fortsatt å blåse vinter og votter, men vi skulle videre mot Lysekil. Den havnen var selvfølgelig stappfull da stormen hadde begynt og vi fant oss igjen en gratisplass i industrihavnen litt lenger syd - rett ved en stor kalkhaug og Ishuset. Det var le for vinden, men utsikten var heller begredelig.
Torsdag morgen var stormen igang så det holdt - det var innsakjærs lei til Gullholmen - og vi gikk sammen med den tysker tidlig om morgenen. I Gullholmen var det fullt - da alle hadde gått til havn, men det er alltid plass til en båt til i dårlig vær. Vi surret rundt uten for havna sammen med tre andre båter slik at det ble ryddet plass for oss. Deretter fikk vi longsideplass utenfor moloen med vinden med forenom tvers. Ingen fare for å drive av der vi ble klemt mellom betongbrygga og en 32 fots svenske.
Verre lå en 45 fots First med navn Maggie V. De var arc-seilere med to barn om bord. Vi snakket litt sammen og hjalp til med fortøyninger etter at en av fenderne deres ble punktert i vinden.
Forøvrig var Gullholmen et supert sted med hyggelig havnesjef og en tett og pitoresk bebyggelse som kunne romme mange hundre mennesker, men det bodde bare 90 fastboende der. Omtrent like mange som det var seilbåter i "nødhavn".
Gikk en flott tur på øya - Hermanø - og besøkte museet mm. Stort sett ble det likevel to dager i cockpit, mens vi studerte vindmåleren kontinuerlig - den toppet på ca 40,2 knop eller 22 m/s - dvs liten storm - inne i havna!! Det ble m.a.o. to overnattinger før vi lørdag morgen tok farvel med Anne Mari og satte kursen videre sydover - ca like langt som utseilt distanse til nå, men bare i feil retning - og med bare en uke ferie igjen!!! (PS Vi rekker nok hjem....til mandag morgen)