Skriv ut
Tips en vennReisebrev nr. 16
På tur til Coimbra. |
|
Kjørte til Coimbra isammen med våre svenske venner Rune og Agneta en tidlig morgen ( ihvertfall for oss ).
Da det var vanskelig å parkere bobilen vår nær sentrum fant vi en parkeringsplass på sørsiden av elven Mondego . Herfra kunne vi nyte utsikten mot det gamle Coimbra.
Her på sørsiden av elven Mondego som renner gjennom byen finnes flere historiske severdigheter. Når en krysser elven som de så kjærlig kaller "O Rio dos Poeta" kommer en over til en levende og vakker bydel. Det er fullt av historiske byggninger fra universitetet på toppen av åsen og ned de smale gatene og trappene til den nedre byen. Her må en gå til fots og glemme bil, alt ligger i gangavstand fra hverandre.
Coimbra har vært fødested for seks portugisiske konger. I byens historiske hjerte høyt over Mondego på Alcacova- åsen ligger katedralene, museum og Portugals eldste universitet. Munkene i det nærliggende Santa Cruz-klosteret underviste de første studentene ved universitetet.
Blant husene i virvaret av bratte smug oppover i åsen, er det noen republicas. De har vært studentboliger siden middelalderen.
Butikker, livlige barer, restauranter og pastelarias finnes det mange av. Vi nøt en nydelig, men sterk lunch (ble helt nummen i leppen) på en indisk restaurant nede i byen.
Det finnes mange kirker i Coimbra. Sao Tiago : Har en enkel fasade som er en restaurering av orginalen fra 1100-tallet. Santa Cruz: Her i denne historiske kirken ligger Portugals to første konger begravet. Coimbras to katedraler Se Velha og Se Nova ligger på toppen av åsen nær universitetet.
Se Velha: Den festningslignende gamle katedralen regnes gjerne som Portugals fineste romanske byggning, en hyllest til triumfen over maurerne i 1064. Se Nova: Ble bygget av jesuitter i 1598. Jesuittordenen ble forbudt av Marques de Pombal i 1759, men kirken ble bispesete i 1772.
Coimbra ble erobret fra maurerne i 878, men kom under deres kontroll igjen et hundre år senere, inntil den ble befridd av Ferdinan den store av Castilla i 1064. Da Alfonso Henriques, Portugals første konge, i 1139 flyttet hovedstaden sørover fra Guimaraes, valgte han Coimbra, en ære den beholdt til 1256.
Denne byen er i høyeste grad verdt et besøk, men en dag er ikke nok så hit vil vi dra igjen ved en senere anledning.
Her på sørsiden av elven Mondego som renner gjennom byen finnes flere historiske severdigheter. Når en krysser elven som de så kjærlig kaller "O Rio dos Poeta" kommer en over til en levende og vakker bydel. Det er fullt av historiske byggninger fra universitetet på toppen av åsen og ned de smale gatene og trappene til den nedre byen. Her må en gå til fots og glemme bil, alt ligger i gangavstand fra hverandre.
Coimbra har vært fødested for seks portugisiske konger. I byens historiske hjerte høyt over Mondego på Alcacova- åsen ligger katedralene, museum og Portugals eldste universitet. Munkene i det nærliggende Santa Cruz-klosteret underviste de første studentene ved universitetet.
Blant husene i virvaret av bratte smug oppover i åsen, er det noen republicas. De har vært studentboliger siden middelalderen.
Butikker, livlige barer, restauranter og pastelarias finnes det mange av. Vi nøt en nydelig, men sterk lunch (ble helt nummen i leppen) på en indisk restaurant nede i byen.
Det finnes mange kirker i Coimbra. Sao Tiago : Har en enkel fasade som er en restaurering av orginalen fra 1100-tallet. Santa Cruz: Her i denne historiske kirken ligger Portugals to første konger begravet. Coimbras to katedraler Se Velha og Se Nova ligger på toppen av åsen nær universitetet.
Se Velha: Den festningslignende gamle katedralen regnes gjerne som Portugals fineste romanske byggning, en hyllest til triumfen over maurerne i 1064. Se Nova: Ble bygget av jesuitter i 1598. Jesuittordenen ble forbudt av Marques de Pombal i 1759, men kirken ble bispesete i 1772.
Coimbra ble erobret fra maurerne i 878, men kom under deres kontroll igjen et hundre år senere, inntil den ble befridd av Ferdinan den store av Castilla i 1064. Da Alfonso Henriques, Portugals første konge, i 1139 flyttet hovedstaden sørover fra Guimaraes, valgte han Coimbra, en ære den beholdt til 1256.
Denne byen er i høyeste grad verdt et besøk, men en dag er ikke nok så hit vil vi dra igjen ved en senere anledning.