UKESBREV 10

Kl 0800 ringte tlf. paa hotellrommet. Sjaaforen som skulle kjore oss til en VISA-automat og seinere til grensa var klart, men ikke vi (hadde bestilt sjaafor kl.0815) - det ble vi raskt - automat nr. to virket og 10 min. seinere stod vi under en gedigen utsmykket port med "Velkommen til kongeriket Cambodia" Paa grensen var det en utrolig aktivitet med tomme drakjerrer fra Cambodia og inn Thailand og fulle kjerrer med gronnsaker og andre varer tilbake.To tollere satt behagelig tilbakelent og enkelte ble stoppet. Av og til maatte de betale 20 bat (4 kroner). Vi stod der en halv time og fulgte skuespillet. Tollerne hadde tydeligvis en sivil person til aa jobbe for seg og en annen til aa pusse skoene sine. I loepet av 30 min. hadde de skiftet sko to ganger samtidig som de gamle ble pusset. Skoene var skinnende blanke, men likevel ble de pusset og mens det skjedde ble nye snoert paa dem av skopusseren. Vi trodde kanskje at tidem med maktmisbruk og korrupsjon var over i Cambodia., men tolket vi situasjonen rett var det ikke tilfelle. "Vaar mann" hadde ikke overdrevet - han fikset visumet paa under 5 minutter ved at soknaden ble levert inn en vindussprekk, mens andre stod i kaa. Deretter var det et par passkontroller og saa en times venting paa bilen som skulle ta oss over. Senere forstod vi at ventetiden kun var fordi dama som organiserte det hele fikk manikyr paa venterommet hvor vi satt. Vi trodde hun var en vanlig passasjer, men det var hun ikke. Vi hadde valgt "ikke aircondition" for aa spare 20 kr. pr. billett. Det var helt feil - vi fikk mye air paa den 4,5 t. lange turen som naa stod foran oss. 11 mennesker, 11 store sekker og 11 smaa ryggsekker ble stablet paa planet paa en helt ordinaer pickup (dvs. 4-5 kvadratmeter). Naar sekkene ble stablet opp og vi forstod at 11 personer skulle sitte oppaa dem utbroet Per til damen (hun med manikyren) som organiserte det hele: "Are you crazy?" Maken til fornaermet dame har vi aldri sett - og det hjalp lite at han senere forsoekte rette paa det. Deretter startet turen inn i Cambodia - paa stoevete grusveier og i 80 km pr. time (minst).

Det er flere ting som slaar en naar en entrer Cambodia fra Thailand. Dette er et fattig land. Det synes nesten i naturen - riktignok er det ganske frodig paa denne tiden, men likevel mer brunt enn Thailand. Samtidig har vi aldri sett saa store sammenhengende rismarker som i Cambodia. De virket nesten uendelige. Utrolig aa tenke paa at de blir hoestet inn med sigd! Noe annet som ogaa slaar en naar en kommer fra Thailand er utsmykningene. (Thailand er heller ikke daarlig paa dette). Uansett hvor fattigslig boendene langs veien bodde (kan sammenliknes med Karenfolket i Nord Thailand) saa vi ofte steinskulpturer og utsmykkinger som imponerte. Til og med skriftspraaket imponerer - det er som malt - hver bokstav er et kunstverk egnet til utsmykking av boller og fat - naermest som rosemaling. Et folk som skriver slik - maa vaere kunstnere eller i hverfall komme fra en svaert rik gammel kultur - hvilket de ogsaa gjoer. En gang i tiden var Cambodia et av verdens aller mest utviklede land - og saa seint som i 1965 kom det delegasjoner fra Singapore for aa laere hvordan man kunne organisere det som senere ble staten Singapore fra Cambodia. Rart og tenke paa naar vi ogsaa har sett Singapore-samfunnet som vel er noe av det mest velordnede vi har opplevde, men Cambodia mangler det meste.

Seinere ble deler av landet bombet tilbake til steinalderen av amerikanere og i tidsrommet 74-79 fullstendig oedelagt av sine egne (Les: Pol Pot, som utryddet 1 - 3 mill. av landets befolkning)

Lucky One Guesthouse

Om kvelden saa vi solnedgangen over Angkor Wat.

Banyon og Angkor Wat. Dette kan vi skrive en hel avhandling om - og kanskje gjoer vi det. Viktigst av alt - Dette er vel det mest imponerende og flotteste vi noen gang har sett. (men det var foer vi hadde sett Ta Prohm - se onsdag)

Ikke noe av dette kan helt fostaas naar man ikke har vaert der, men mye hjelper naar vi ogsaa faar renskrevet ukesbrevene og lagt til bilder.

Sveitsisk topprestaurant om kvelden - og fransk bar med biljard enda senere. Se artikkel om Elisabeths kamp mot de prostituerte...

Sen morgen med frokost paa guesthouset. Fikk aldri bestemt hva vi skulle, men kapret til slutt to motopedtaxier og ba om aa bli kjoert til Ta Prohm. Det var mye lengre enn vi trodde - og tanken paa ikke aa faa noe taxi tilbake gjorde at vi ba motorsykkelgutta vente 30 min. til vi hadde sett tempelet. Etter en time kom vi tilbake, men kunne gjerne vaert der en dag. Det var nok uten tvil det mest spesielle vi hadde sett paa turen. Vi folelte vi vandret i en eventyrverden. Midt i den tykkeste urskog dukker ruiner av ett stort, og delvis sammenraset tempel fram. Kjempetraer vokser oopp gjennom murene - og roetter brer seg i de underligste fasonger som store blekkspruter klare til aa fange oss. Inne mellom roettene finner vi en praktfull utskaaret doerer som leder oss inn til nye labyrinter av roetter og tempelganger - tempelplasser sammenraste taarn og buddha- og andre figurer - enten paa sin originale plass - eller flyttet av urskogens kjempekrefter der roetter sprenger fjell og trekroner legger deler av tempelruinene i moerke. Vi var midt i en eventyrserie med Indiana Jones eller noen av Donald Ducks mest fantastiske eventyrlandskap. Dette virket ikke virkelig, men et var mer enn det - det var 8-900 aar gammelt og jungelen hadde i mange hundre aar faatt lov til aa vise sine krefter. I foelge boekene var det slanger i tempelet - saerlig en liten groenn en var saerdeles giftig. Lokalbefolkningen sa at de var flyktet pga. stort besoek, men vi saa oss alikevel godt for - der vi klatret omkring store steinblokker og inne i mellom roetter og lianer. Ta Prohm var verd Cambodiareisen alene - og da har vi vaert en halv dag i et av verden opprinnelige underverk, Angkor Wat.

Spiste paa guesthouset etter aa ha blitt invitert av familien. Kjempekoselig !! Ris med ferskvannsreker og diverse vi ikke vet hva var.

Vekkerklokka startet 0530, men tapte en halv time for nabolagets haner og en time for det buddistiske tempelet som startet med cymbaler fordi det var "Folkets dag" i dag. Imanen i den muslimske moske kom helt i bakleksa - han startet ikke foer kl. 0600. Det skulle bussen til fergekaia ogsaa gjoere, men den var 15 minutter forsinket - hvilket skulle vise seg aa faa noen konsekvenser. I dag skulle vi til Battambang, 3-4 timer med baat sydover paa Cambodias stoerste innsjo (og den er stor). Tonle Sap. Battambang er landets neste stoerste by med over 1 mill. innbyggere. Den er bygget i fransk kolonistil - og har overkapasitet av flotte hoteller som aldri fikk gjester som foelge av krigene som har rasert landet. Faa turister og overkapasitet er en god kombinasjon for reisnede med lave budsjetter. Battambang var m.a.o. stedet for oss. Ett problem var det imidlertid - og det var at veien fra Battambang til Phnom Pehn var 470 km - og av saerdeles daarlig standard. En slik reise ville ta min 14 timer, men tanken paa dette utsatte vi.

Fergestedet var saerdeles spennende. Her krydde det av mennesker, lokale fiskebaater, og full markedsaktivitet foer kl. 0700 om morgenen. Det var en flytende landsby utenfor brygga - hvor de enkele husene var bygd paa flaater.
Innlandet bestod av oversvoemte rismarker. Det var en vei ut til stedet der ferga skulle ligge, og kjoerebanen rommet kun en bil i bredden. 100 meter fra fergestedet moette vaar pickup en rekke bilder som allerede hadde avlevert sin baggasje og dermed stod vi der. ... Paa med sekkene og rask gange mellom utallige fantastiske fotomotiver de siste 100 meter ut til ferga. En ferge var i ferd med aa legge fra da vi kom, men det var heldigvis to og vi entret den siste. Paa forhaand hadde vi lest at disse fergene ofte var fullstendig overlastet - at de ikke hadde noe sikkerhetsutstyr - samt at det aa sitte inne i baaten var en doedsfelle hvis den skulle gaa rundt (hvilket visstnok skulle ha skjedd mer enn en gang) - vi valgte derfor aa sitte paa dekket sammen med 70 andre hvite. Baaten gjorde ca 40 knop - og rekkverket var 20 cm - saa det var opplagt en utfordring. Etter 20 min. gange dukket billettoeren opp for aa kreve billetter. Da hun kom til oss begynte hun aa le og sa at vi hadde billetter til Battambang - hvilket selvfolgelig var riktige. Problemet var bare at baaten var paa vei til Phnom Phen og at disse billettene kostet mye mer og baatreisen var mye lengre. Ikke saa stort problem for oss, vi tilboed oss aa betale differansen paa 20 dollar, men billettoeren skulle ha nye billetter til 50 dollar og det begynner aa bli noen penger. 2 pakker med smuglerroyk og 8 dollar fattigere ble vi enige - og plutselig hadde vi kortet inn 3 dager paa reiseruta - og vi var i Phnom Pehn - men Battambang maa vente til en annen gang.

 Cyclotaxi 2 timer byen rundt. Diskusjon om pris.

Restauranter langs Mekongelva. Calzone med nykvernet pepper - topp etter all ostasiatisk mat.

Fredag 7.12

2. dag i Phnom Pehn.

Sightseeing hele dagen.

Royal Palace - Silver Pagode - Nasjonalmuseet - bedre frokost paa franske restaurant - daarlig lunch paa Capitol.

Etter lunsj besokte vi S21- Rode Khmers fengsel og torturkammer midt i byen. En gripende opplevelse som i sin gru endog overgikk Auswitz i Polen. Flere dode i Auswitz, men her fikk vi snakke med en (guiden) som selv hadde erfart Pol Pots grufulle handlinger.

Etter dette drog vi til The Killing Fields, 15 km syd for byen, hvor de torturerte ble likvidert midt paa -70-tallet Beskjeden var aa ikke sloese med ammunisjon, saa de ble stukket i hjel eller slaatt til doede med bambusstokker. Deretter ble de kastet i massegraver. Ca 8900 er gravet opp og hodeskallene deres sortert etter alder og kjonn og utstilt i et stort glasstaarn midt paa omraadet. De resterende 8000 ligger fortsatt i massegraver paa stedet. Pga. flom i Mekong og regnvaer kommer hele tiden knokler og klesrester til overflaten saerlig paa stiene der vi gaar. Vi ble oppfordret til aa ta med oss beinrester og legge paa egne samlesteder under vaar gange. Baade leggbein? og tenner dukket opp paa vaar ferd - grotesk!! Uttrykket "Aa traa over lik" har faatt et nytt innhold denne dagen.

Ogsaa denne kvelden valgte vi aa spise paa en typisk NGO - restaurant ( Non Gouvermental Organisations) ved Mekongs elvebredd. Det er mange NGO'ere i Phnom Pehn. De kjente tydeligvis alle gatebarna og cyclosjaafoerene - for de fikk stort sette vaere i fred ved bordet, mens vi andre stadig ble gjenstand for utsatte salgsforsoek av alt fra blomster til ofring i tempelet, fakeklokker, kopier av boeker, aviser, taxi turer etc. Det verste er at opptil 6 stykker kommer med faa minutters mellomrom og skal selge akkurat det samme. Men det vanskeligste er tiggerne. Smaa jenter med enda mindre babyer paa armen, et stort antall amputerte som har vaert i kontakt med landminer. Gir du til en kommer det straks 3 til...

PAUSE

Akkurat naar jeg skriver dette er jeg i Saigon og ikke lenger i Cambodia. Jeg ble avbrutt i skrivingen av 6 aar gamle Hoi som skulle selge tyggegummi, men et kort oeyeblikk glemte hun aerendet sitt, og ville skrive navnet sitt paa den lille PC'n (Nokia Communicator) jeg satt og skrev paa.

Avledningen var vellykket noen faa minutter, men saa var det hard business. Vi ble nesten beordret til aa kjope tyggegummi. Vi ville ikke og forsoekte gi henne en liten seddel i stedet - hun ville ikke ha noen penger hun ville bare ha de hvis vi kjoepte noe. Vi gjorde en byttehandel - vi kjoepte en tyggegummipakke mot at vi fikk ta et bilde av henne. Historien fra Vietnam er aktuell ikke bare fordi den skjedde mens jeg satt og skrev om Cambodia, men fordi den viser en forskjell. Dette var en meget stolt ung dame som tydelig var laert opp til ikke aa tigge. I Cambodia var det mange flere tiggere og de fleste ville ha takket ja til en gave....

Oppbrudd fra Cambodia - vi beveger oss oestover til Vietnam. Start med minibuss kl. 0645. Veien fra Phnom Pehn til Vietnamgrensa var det verste vi har kjoert paa til naa. Denne gang satt vi imidlertid inne i bilen saa vi risikerte ikke aa ramle av - og setene var polstret saa det gikk ogsaa greit uten nyrebelte. Snittfarten var 20 km pr. time - og det virket fort....

30 minutters venting paa en ferge over Mekong ble et mareritt av selgere. De kroep inn i den tettpakkede minibussen og skulle selge oss det meste. Egentlig var vi sultne - og de hadde fristende saker aa spise, men bare tanken paa aa aapne lommeboka i denne ulveflokken fikk oss til aa avstaa.

Kl. 17.00 ankom vi Sinh Cafe og reisebyraa midt i sentrum. Formen var ikke helt paa topp, med saar hals hos oss begge saa vi bestemte oss for aa gaa kort og bo godt. Hadde nettopp passert Hotel New World hvor den amerikanske president hadde bodd og suiten hans var ledig...., men det var noen 100 meter dit samt litt over budsjettert - sa vi valgte i stedet et hotell som laa 10 m. unna. 13 US dollar pr. natt - kjemperom med plass til 3 - varmt vann -TV - kjoelseksap - skinnende rent og lyst. Dette passet oss saerdeles godt som start paa Vietnam.

Foroevrig er "Reisekafeene" i SoeroestAsia et funn for en hver reisende. Her er god og billig mat, helt oppdaterte opplysninger om reisemaal, sikkerhet, priser, vekslemuligheter, ofte overnatting, internett og ikke minst andre reisende som kan fortelle hva man boer gjoere og hva man ikke boer gjoere. Tregner du noe saa har du straks en gateselger der - og trenger du det ikke er de der alikevel. Man blir m.a.o. aldri alene paa en "Travellers Cafe". Vi trengte en oppdatert Lonely Planet bok for Vietnam - hjemme koster det 2-300 kr. vi betalte 45 kr for en kopi saa god at du virkelig maa studere noeye for aa se at det er en kopi du kjoeper. Foroevrig finnes ikke annet enn kopier av boeker her.

Var ogsaa en tur innom Pharmacia for aa se paa tilbudet for vonde halser - ble umiddelbart tilbudt antibiotika, men valgte istedet Strepsil - og saa se an morgendagen. 10 timer i buss - kan vaere slitsomt - saa det var godt aa legge seg foer kl. 2300 for en gangs skyld.

Soendag 9.12 

Vaart luksushotell kunne tilby frokost inkl. - og den var like utmerket som lokalitetene. Naar vi gikk ut paa fortauet hadde vi Sinh reisebyraa til venstre med Sinh cafe vegg i vegg. Til hoeyre hadde vi en butikk som solgte lokal brandy til under kr 5 pr. flaske samt cobraslanger lagt ned hele som pickles paa glassflasker. Flaskene var i mange forskjellige stoerrelser - fra 2 dl. medisin flasker til 2 liters Norgesglass. Slangen var klart tilpasset flasken. I tillegg saa det ut som om det var roed chili paa den. Kanskje var det ikke pickles, men bare slangeedikk - slangeagurk var det definitivt ikke. Vi gleder oss til neste gang vi skal lage salatdressing ved bordet...

Vegg i vegg med pickles eller eddikbutikken laa en av de mange internettkafeer. Denne hadde til og med kortleser for mitt kamera ferdig installert - og det gikk i en fei aa faa brent en ny fotocd. Til naa har vi tatt mellom 1-2000 bilder. 5 cder har vi brent og sendt hjem, men vi stoler ikke paa postverket saa vi har 3 kopier av hver CD lagt i 3 forskjellige ryggsekker. Bildene er det verste vi kan miste paa turen - alt det andre kan kjopes nytt. Verken Cambodia, Vietnam eller Laos har vi lyst til aa sende bildene fra - saa de blir nok med i baggasjen videre.

Vi ser juletraer her - iskrembilen spiller Jingle Bells og kafeene oensker Godt nytt aar. Det er, for aa si det mildt, litt rart med 32 graders varme og blinkende juletre som i tillegg er soelvfarget. Hjemme er det annerledes forstaar vi. Der er det endog saa glatt at Ingfrid har sklidd utenfor huset og brukket ankelen - med lang sykemelding til foelge. Det hoertes ikke saerlig godt ut - vi oensker god bedring.

Leide 2 cycloer i dag og ble fraktet rundt i byen et par timer. Besoekte Museum of War Crime - og saa denne gang en historie som ligger lenger tilbake i tiden enn den vi saa fra Cambodia (1975) - nemlig Vietnamkrigen og amerikaneernes herjinger der. I morgen skal vi i tillegg besoke stedet der Viet Kong hadde 250 km med underjordiske tunneller i flere plan og langt inn paa Soer Vietnams omraade bak fiendens linjer. En av tunnellene gikk endog under amerikanerenes hovedkvarter og en helt inn i Cambodia.