Ukesbrev 3

Mandag 15. okt - Dag 15
Dramatisk start på dagen
Våknet tidlig. Per gikk bortom vårt lokale spisested og bestilt to kaffe og to kalde applsinjuice. De skulle bringe det til rommet.
På veien tilbake sparket Per til en isoporbit som lå midt på stien. En løsbikkje på størrelse med en norsk buehund bykset plutselig mot han og satte kjeften rundt leggen rett under høire kne. Den slapp fort etter en skikkelig salve på norsk, men to hjørnetenner hadde trengt seg inn og laget hvert sitt blødende sår med 10 cm mellomrom samtidig som det ble et 4 cm blødende risp. En dårlig start på dagen. "Streetdogs" kan her være rabiesinfisert og tanken på denne sykdommen som har dødelig utgang gjorde at vi etter en times tid sørget for motorsykkeltransport til nærmeste doktor. Der fikk han den første av fem injeksjoner. Vi fikk ikke bruk for medbragte sprøyter da boosterdosen var komplett med alt nødvendig sterilt utstyr. Det dumme er nå at vi med bestemte intevall er nødt til å være i befolkede områder hvor vi kan få tak i de neste injeksjonene. Hadde vi vært vaksinert på forhånd kunne vi greid oss med denne ene dosen med Rabipur. (Pris 75 kr pr dose)

Insekter og andre "skadedyr"
Små krypdyr er ikke E' sterkeste side - hun bruker derfor mye tid på å utrydde skadedyr etter hvert som de viser seg. Vann hjelper imidlertid ikke mot hele maurtuer når man bor i jungelen - så vi bestemte oss for å bytte hotell til et mer hunde- og insektssikkert som lå 500 m unna. Der var det i tillegg svømmebasseng. Ulempen var at de andre gjestene stort sett var israelere som Per ikke har særlig sans for. De oppfører seg stort sett som tyskere i utlandet - brautende og verdensvante...i tillegg har vi ikke særlig sans for deres politikk....
Tirsdag 16 oktober Anjuna - scootertur
Leide scooter og drog på ettermiddagstur på Nordkysten av Goa. Besøkte Vagator og en rekkke flotte strender sydover ...
Drømmemiddag på fortet helt syd i NordGoa

Onsdag 17 oktober - motorsykkeltur Sør Goa Anguna - Mapusa - Paniji - Old Goa - Magator - strandveien opp. Tilsammen ca 180 km. Det er langt - såre rumper. Koolet den på hotellet etterpå med en rødvin og hver vår bok. Motorsykkelleie 200 rpi = 37 norske kroner

Torsdag 18 oktober Goa - Bombay
Idag var turen kommet for å ta farvel med Goa og Anjuana. Vi stod opp tidlig, men sløvet med frokost på senga og hver vår bok.
Per skulle ha sin andre rabiesinjeksjon og dr dyregod ble besøkt. Så en kort internettur som sedvanlig ikke ble så kort fordi vi ble kastet ut av websidene gang på gang før vi fikk lagret. Internettverten spurte om vi hadde truffet Øystein fra Norge - han som hver dag hadde stående bestilling på Aftenposten som pdf-filer. Vi bestemte oss for å treffe han da vi fortsatt haddde noen timer til vi måtte reise for årekke toget. Gikk etter anvisningen og ropte i noen bakgater etter Øystein. En malaysisk dame som vi tidligere hadde snakket med etter at mannen var blitt bitt av en slange 5 ganger.. fortalte at han muligens leide hos naboen, men hun trodde han var tysk. Plutselig dukket han opp selv - hadde hørt at noen hadde ropt hans navn - og vi ble gjestfritt bedt inn i hans koselige "hippirede" Slo oss ned på marmorgolvet - leste norske aviser og så CNN. Var svært så nyhetshungrige etter avis og TV-tørke noen dager. Vår norske venn Øystein Krogsrud var freelancejournalist for Dagnens Næringsliv. Han skrev en dobbeltside hver tirsdag med eiendomsstoff fra sin residens i Anjuana. I tyillegg studerte han. Det meste går med internett og studilån. Vi tilbrakte et par timer på mormorgolvet i den koselige leiligheten til Øystein og hans østerriske samboer. Meningen var at vi skulle spise frokost sammen (ved 1630-tiden), men da var Øystein sa fordypet i mailen sin, Elisabeth var oppdatert på Mette Marit og regjeringsskifte og Per var ferdig med lydboka Drømmefangeren av Unni Lundell - så vi takket for oss og rakk akkurat taxien vi hadde bestilt for å rekke toget fra Mapusa. Frokosten ble 6 tertekaker med innbakte grønnsaker og spicy kjøtt fra nærmeste sjappe før vi steg inn i drosjen. Drosje3 har vi prøvd mange av, men aldri en med 270 graders dødgang på rattet. Det blir også siste gang. Etter denne turen har Per forlangt å teste bilen før han bestiller tur samtidig som han tar bilde av sjåføren sammen med nummerskiltet - eller svært tydelig noterer ned nummeret (Det er sant - det skjedde seinere i Bombay en mørk kveldsstund.Når taxisjåføren spør hvorfor svarer han: "For our own security - and the picture is a good memory - if you have an email-adress I will send you the piocture" .... og nekter han blir det ikke noe tur - det finnes nok av taxier....
Vi nådde toget med god magin (lagt inn på forhånd....) Bisetning: Selv om vi legger inn god margin - f.eks 2-3 timer til innsjekk og sikkerhetskontroll har vi klart å komme til flyplassen i Bombay på vei til Goa med svært god magin, men ventetiden var så hyggelig at vi glemte "go to gate" ..... Vi har begynt å legge inn vekking på Nokia'n...

Nattog til Bombay
Det går godt an å kjøre 11,5 timer på nattog når man har valgt 1. klasse med soveplass - i hvertfall for den som ligger øverst. Dessuten sparte vi et par tusen kroner på det forhold til turen nedover. Kanskje greit å vite når vi skal bevege oss mang hundre mil i Sørøst-Asia og i Australia.

Fredag 19 oktober - Bombay
Referat fra deler av denne dagen er tidligere sendt noen av dere i morgentimene. Endelig virket nemlig mobilen igjen - vi var jo kommet oss ut av bushen - og her i småbyen Bombay bor ca 15 millioner mennesker og da virker også avtalen med NetCom.... og da måtte vi jo prøve mail-mulighetene...

Tidligere på dagen:
Har nettopp ankommet Bombay med nattoget fra Goa. Gikk av på hovedjernbanestasjonen kl 0600. Har nå gått spissrotgang mellom hele indiske familier som sover på gata. Bivånet morgentoilett og tannpuss i rennesteinen. Madrassene består stort sett av gamle aviser, men noen har også litt mer komfortabelt underlag. Gateselgerne sover stort sett på salgsbordene sine, men noen har allerede begynt å rigge til. Kråkene sloss om døde rotter, mens hundene stort sett holder seg i ro.
Vi spiser bacon and egg, fersk appelsinjuice, cappucino og kaffe. Hadde det ikke vært for dagens avis - hadde det meste vært som en vanlig morgen her i India (NB ikke tidspunktet da - vi står vanligvis ikke opp klokka 6) Dagens avis ja - der står følgende å lese: "Den Pakistanskbaserte militante gerilljan Jaish-e-Mohammd har besluttet og intensivere selvmordsangrep over India. som svar på Indias udiskrimerende bombing av sivile i Kashmir. Bombay, Dehli, Uttar Pradesh og Parlamenetet samt forskjellige militære installasjoner over hele India er prioriterte mål i den nye bølge av angrep som de nå har lovet skal komme. (Kilde: The Asian Age -19 oct)
Vi har vært alle stedene og er nå i Bombay. Flyet går kl 23.55, men det er 16 timer til. Vi hadde tenkt å sette oss pa en dobbeltdecker-bus og besoke alle severdighetene i byen, men saerlig en av oss er litt skeptisk nå - og begge synes det er greit å komme til Singapore i morgen tidlig.
Vi blir muligens litt rasistiske av å snakke med så mange hinduer, men må innrømme at nå vi møter de ortodokse muslimene - og særlig de helt sortkledte og tildekkede kvinnene så ser de litt "skumle ut" Kelneren som vi etter hvert har blitt gode venner med forteller at hasn på fritiden jobber som sosialarbeider blant kreftsyke barn. Han lurer på om vi vil gi et lite bidrag til innkjøp av medisiner. Det ville vi - helt til vi oppdaget at vi var tom for cash... Vi finner vel en losning - og uansett i hvilken lomme det går så trenge de vel penga mr enn oss... Kelneren var i hvertfall hyggelig - med stadige ekstra påfyll - ferske aviser - kortstokker - postkort m.v. Derimot var han lite bekymret for selvmordsangrep i Bombay - men det er nok vi. Neste gang dere hører fra oss er vi i Singaspore

Akkurat nå sitter vi på en buss som skal kjøre oss rundt i Bombay i 7,5 timer. Når vi ikke gidder mer hopper vi bare av og tar en taxi til baggasjen vår som er satt inn på jernbanstasjonen og så til flyplassen... Etter at vi kjøpte billettene var det flere som begynte å følge oss til bussen - alle skulle lure oss til å ta en privat taxi istedet til samme pris - vi endte til slutt på rett buss - nå gjenstår bare å se om billetten som en av dem har tatt halvparten av fortsatt er gyldig!! Sola skinner inn av bussvinduet - svetten renner - det er minst 45 grader og vi gleder oss til turen starter... og vinden får tak. På havna rett utenfor oss ligger 3 indiske? krigsskip. Bombay er en stor sjøfartsby og her holder bl.a marinen til i tillegg til 15 millioner mennesker. Til nå har vi sett en rekke monumentale bygg fra kolonitida, men også ufattelig slum - Asias største. Klokka er nå 0630 i Norge og dere begynner å stå opp..

Ha en god dag - vår kommer til å bli varm...
Her sluttet vår morgenmail - og vi fikk rett.. det ble varmt - og stinkende. Samtidig var det masse flott å se fra kolonitida, men som nevnt før, minnet det mest om "fornem slum". Vedlikeholdsbehovet var påtakelig. Størst inntrykk gjorde imidlertid de store kontrastene - fra gedigne forretningsbygg til skur - til de som ikke hadde mer enn en avis under seg og stjernene over - hvis de i det hele tatt så dem gjennom eksosen.... En gammel barnevernsarbeider gjør seg noen tanker når han er i Bombay...

Vi måtte avbryte den lange sightseeingturen for å være sikre på å rekke å hente bagasje og innsjekking på flyplassen. Praiet en richshaw og ba om å bli kjørt til the main railwaystation Victoria - viste han endog stedet på kartet. Da vi ble satt av kjente vi oss ikke igjen - Per hadde tatt bilde av stasjonen og baggasjeskranken for tilfelle som dette - bildet ble vist fram og taxisjåføren og en forbipasserende bekreftet at vi var på rett sted etter å ha sett bildet. Vi var forvirret, men godtok svaret og betalte. Så begynte vi lete med kamerabildet som rettesnor. Vi var satt av på en stasjon 28 km fra sentrum - vurderte taxi og buss, men fant ut at i denne tunge trafikken ville vi fått problemer med tida. Fant et lokaltog til ca 1 krone som skulle frakte oss til endestasjonen hvor baggasjen var. Det var en opplevelse i seg selv. Overfylte vogner hvor folk hang utenpå - en togferd gjennom slummen, men med hjelpsomme mennesker som hele tida holdt oss orientert om hvor vi var og hvorledes vi skulle komme oss til den internasjonale flypassen billigst og raskest.
Det var allerede mørkt og vi bestemte oss for taxi til flyplassen istedet for tog deler av veien.
Vi fant greit baggasjen, og en bærer som gjerne ville hjelpe oss med sekkene fikk nei, men ville da istedet skaffe oss en taxi da "bror" hans var taxisjåfør. Vi visste det stod flere hundre taxier på utsiden, men lot han finne en til oss. (Visste på forhånd at prisen burde vær minst 300 rpi - 50 kroner)Tilbudet var 450 fra hans 50 år eldre "bror" - vi fant en til 350 - etter bilsjekk og foto av sjåfør med nummerskilt tilbød vi 300. Turen tok 1,5 timer - trafikken var voldsom og sjåføren skrudde opp prisen til 400 under turen fordi det var så langt og så tett trafikk. Vi svarte ikke på dette, men når vi var trygt framme minnet vi han på avtalen og at han var kjent med både trafikk og avstand.... Han fikk 350 - akkurat nok til at vi selv hadde valuta igjen til litt å spise før flyet gikk.
Bombay flyplass og Quantas (australsk flyselskap) var det beste vi har opplevd til nå.Blide hjelpsomme folk - ryddig og effektiv sikkerhetskontroll - avreise før scheduled time. Vi var i lufta - ferdig med India for denne gang. Når vi lander om 4- 5 timer er vi i den strake motsetning - Singapore - det mest effektive land i verden???

Lørdag 20. oktober
Denne natta gav bare to timers søvn - landet ca kl 0700 og fant en buss til hotellet. Flyplassen var utrolig - her var alt - og bussturen til hotellet var som å kjøre i et velstelt parklandskap hele tida. Hotellet var perfekt med ALLE fasiliteter. Rompris ca 800 Nkr, men det lå i billetten.
Kl 1600 beveget vi oss ut i varmen - Singapore ligger omtrent ved ekvator, men 30 grader har etter hvert blitt vanlig for oss, selv om fuktigheten var noe høyere enn i India.
Norske ørretfluer
Per hadde tatt en høneblund etter kun to timers søvn siste natt. Elisabeth var ute på en liten rekognoseringstur og kom tilbake og fortalte om Sushirestauranter og fiskebutikker i nabolaget. Da våknet Per og byen skulle utforskes. På de nærmeste 200m gikk vi forbi 7 spesial fiskeutstyrsforretninger med større utvalg enn jeg noen gang har sett i Norge. Her var alt som fantes i ABU-, Hardy-, Mustad- og Pennkatalogene stilt opp langs veggene. Selv spesial lakse- og ørretfluer fra den norske flubinderen Torill Kolbu var i utstillingsvinduene. Jeg ble matt og skulle gjerne tilbrakt dager her. Prisene var ca 50% av veiledende i Norge. Spørs om det er plass til en ny snelle eller to i ryggsekken...
Så var tiden moden for sen frokost - den første sushirestauranten var for dyr etter våre Indiske vaner. Ble tipset om en japansk familierestaurant i varehuset Buggis - og både den og varehuset svarte til forventningene. Singaporsk effektivitet...
Vi hadde allerede på flyplasen og på vei fra flyplassen fått en følelse av Singaporsk effektivitet - nå fikk vi føle det enda mer. De færreste kunne gå - de løp eller gikk kappgang - til forveksling lik vårt eget bevegelsesmønster i gangene på herredshuset. Vi hadde forlengst omstilt oss til annet tempo og var kommet for å se - for å oppleve - for å smake og for å leve sakte....
Før vi var ferdig med porsjonen lå regningen på bordet. Gjestene på nabobordet var skiftet ut to ganger. Vi kom med en bestilling til - og vantro tok de regningen tilbake og tryllet fram nye fat med marinert laks, tuna, kettlefish, masavi og ris. Vi hadde bestilt hot sake som vi ble forklart var vin. Vinen ble sjenket i karafler - en til hver og glassene små drammeglass. Da ante vi uråd: innholdet minnet mest om god norsk sats og styrken lå betraktelig over vin. På spørsmål om hvor sterkt det var - kom intet svar, bare en ny regning- hvor den gamle nå var inkludert. Vi torde ikke bestille tredje porsjon... Det var relativt få gjester, men ditto flere kelnere og gamle damer som var teskjenkere. De siste sørget hele tiden for at tekoppen var full - og alle løp. . Vi kom ikke ut av handlesenteret før E hadde fått en ny veske og P ei bukse. Størrelse 34 i Singapore er noe helt annet enn i Norge. Størrelse 36 var også for liten. Vi tok den likevel da det var søndag i morgen og tid for malariamedisin - da gikk vi alltid ned i vekt....

Søndag 21. oktober - Singapore - sjomannskirken
Å forlenge hotelloppholdet var fristenede - det var etter våre mål et luksusrom. Pris var 816 kroner pr døgn - det tilsvarte en uke i India (vi brukte riktignok 1000 kr dagen også der - alt inkl..) så det hadde vi ikke råd til. - vi booket ut kl 1200.
Vi hadde tre mål for dagen: Finne billigere innkvartering, en lege som hadde rabiesvaksine til neste dag og få mer kunnskap om forholdene for hvite turister i Malaysia. Sjømannskirken
Vi drog til den norske sjømannskirken i Singapore. De frister alltid med norske vafler, kaffe, norske avviser og lokalkunskap, Alt stemte. Vi ble der hele dagen og kvelden med.
Vi ble kjempekoselig mottatt av husmor Kjellaug Hystad, presteassistent Lars Olav Kragholm og kateket Espen Ingebrigtsen. Etter hvert ble vi også kjent med ektefeller, fastboende nordmenn og turister som oss.
"Kjerka" lå nydelig til på toppen av en braaatt bakke (vi glemte hvis formen hjemme) med eget badebasseng, stor ute- og innestue og tilhørende grøntområder. Det var et praktfullt og avslappet sted. Følte virkelig at vi var hjemme. Vi fikk brent våre digitale bilder på CD - gitt noen tips om bildebehandling og web - deltatt på full gudstjeneste og vært med på grillaften. Vi ordnet nytt "hotell" pr tlf og fikk en legeadresse til neste dag.
"Hotellet" som kostet 129 kr inkl frokost lå i Little India og Red light distrikt. Det var på langt nær verdt det.... For å komme til rommet som lå i tredje etg. måtte vi skreve over de som satt i "Tv-stua" deretter gjennom familiens kjøkken så opp under bølgeblikkstaket i tredje hvor det var felles dusj og do. Vi startet med å drepe en kakkerlakk på størrelse med en liten fyrstikkeske... men sengetøyet var rent og den franske rødvinen (medbrakt) fra kjøkkenets to kaffekrus var god.. Plutselig startet et VOLDSOMT tordenvær- så voldsomt at vi stod opp for å sjekke at nødutganger ikke fantes, men at vi sikkert kunne klare å slå ut takplatene, hvis vi hadde vært tre meter høye. Vi sovnet i trygg forvissing om at skyskraperne i nærheten sikkert hadde lynavledere og at lynet oppsøkte dem før tre-tasjes hus...